%20--%3e%3csvg%20version='1.1'%20id='Layer_1'%20xmlns='http://www.w3.org/2000/svg'%20xmlns:xlink='http://www.w3.org/1999/xlink'%20x='0px'%20y='0px'%20viewBox='317%20258%20239%2089'%20preserveAspectRatio='xMinYMid%20meet'%20xml:space='preserve'%3e%3cstyle%20type='text/css'%3e%20.st0{fill:%23C9924A;}%20%3c/style%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M430,343.4v2.2h-11.9v-25.9h4.3v23.7H430z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M449.5,332.9l-7.1,0l-4.1,12.7h-2.5l8.4-25.9h9.1l8.4,25.9h-8.1L449.5,332.9z%20M448.8,330.8l-2.9-9.2l-2.9,9.1%20L448.8,330.8z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M482.7,319.6v2.2h-6.8v23.7h-4.3v-23.7h-6.9v-2.2H482.7z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M507.4,337c0,2.2-0.5,3.9-1.4,5.3c-0.9,1.4-2.1,2.3-3.5,2.9c-1.4,0.6-2.9,0.9-4.4,0.9c-2.8,0-5.1-0.7-7-2.1%20c-1.8-1.4-2.8-3.7-2.8-7v-17.3h4.3V337c0,2.4,0.5,4.2,1.5,5.3c1,1.1,2.4,1.7,4.2,1.7c1.8,0,3.3-0.6,4.6-1.7c1.3-1.1,1.9-2.9,1.9-5.3%20v-17.3h2.5V337z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M554.9,343.4v2.2h-13.7v-25.9h12.9v2.2h-8.6v8.9h9.1v2.2h-9.1v10.5H554.9z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M530.5,332.9c0.5-0.4,0.9-0.8,1.2-1.3c0.7-1.2,1.1-2.6,1.1-4.2c0-2.1-0.6-4-1.9-5.5c-1.2-1.5-3.4-2.3-6.5-2.3%20h-8.7v25.9h4.3v-12.6h0v-11.6h3.9c1.5,0,2.6,0.6,3.4,1.8c0.7,1.2,1.1,2.6,1.1,4.4c0,1.5-0.4,2.9-1.1,4c-0.6,0.9-1.5,1.4-2.6,1.6h0%20l0,0c0,0,0,0,0,0h0l5.1,12.7h2.2l-5.1-12.7H530.5z'/%3e%3cpath%20class='st0'%20d='M398.4,332.9L398.4,332.9l0-11.6h3.9c1.5,0,2.6,0.6,3.4,1.8c0.7,1.2,1.1,2.6,1.1,4.4c0,1.5-0.4,2.9-1.1,4%20c-0.6,0.9-1.5,1.4-2.6,1.6l0,0.2l5.7,0c0.5-0.4,0.9-1,1.2-1.5c0.7-1.2,1.1-2.6,1.1-4.2c0-2.1-0.6-4-1.9-5.5%20c-1.2-1.5-3.4-2.3-6.5-2.3h-8.7v25.9h4.3V332.9z'/%3e%3cpolygon%20class='st0'%20points='391.3,260.1%20390.3,259%20361.2,288.1%20361.2,265.1%20359.7,265.1%20359.7,288.1%20330.6,259%20329.5,260.1%20357.6,288.2%20317.5,288.2%20317.5,291.7%20356.2,291.7%20334.1,313.7%20336.6,316.2%20359.7,293.1%20359.7,332.9%20361.2,332.9%20361.2,291.7%20380,310.5%20381,309.5%20363.2,291.7%20381.8,291.7%20381.8,288.2%20363.2,288.2%20'/%3e%3c/svg%3e)
01
Biodiversitet
Artsforekomst og trender over tid — løpende dokumentasjon av naturtilstanden på tvers av regioner og leveområder.
Eksempel: 5-årig baseline for hekkende fugler og pattedyr i et habitatområde.
BiodiversitetNaturtilstandTidsserier
Bruksområder
Seks områder — ett fundament
av strukturerte observasjoner.
Plature brukes i biodiversitetsovervåking, viltforvaltning, naturrestaurering og overvåking av invasive arter — av kommuner, direktorater, forskningsprosjekter og infrastrukturprosjekter over hele Danmark.
02
Konflikt og risiko
Overvåking av ulv nær tettsteder, invasive arter og skader på vilt eller avlinger, slik at innsatsen kan rettes der og når det trengs.
Eksempel: tidlig varsling når ulv beveger seg inn i definerte soner.
UlveovervåkingInvasive arterViltskader
03
Restaurering og rewilding
Baseline og før/etter-dokumentasjon av artsaktivitet i prosjektområder, slik at naturrestaurering kan måles, ikke bare beskrives.
Eksempel: dokumentasjon av artsutvikling 3 år etter remeandrering av et vassdrag.
NaturrestaureringRewildingEffektmåling
04
Infrastruktur
Faunapassasjer, veier, vind- og solprosjekter: kontinuerlig naturdokumentasjon gjennom hele prosjektets levetid.
Eksempel: overvåking av faunapassasje før, under og etter motorveiutvidelse.
FaunapassasjerInfrastrukturVind- og solparker
05
Invasive arter
Tidlig indikasjon på uønskede arter, deres utbredelse og hastighet — automatisk og kontinuerlig framfor via stikkprøver.
Eksempel: deteksjon av mårhund i nye distrikter før bestanden etablerer seg.
MårhundVaskebjørnTidlig deteksjon
06
Områdebasert innsikt
Aggregering per kommune, prosjektområde eller rutenett — klar til analyse, sammenligning og rapportering på tvers av forvaltningsenheter.
Eksempel: kommunale biodiversitetsrapporter med standardiserte tidsserier.
Kommunal forvaltningRutenett-analyseRapportering
Forskningscase
Grevlingens atferd — uforstyrret øy vs. menneskepåvirket fastland
Studien sammenligner atferden hos grevling (Meles meles) mellom den uforstyrrede øya Vorsø og det sterkt menneskepåvirkede fastlandet i Jylland — basert på ~2 000 videoer fra viltkameraer og automatisk klassifisering.
- Veileder
- Sussie Pagh
Camilla Beregaard Andersen & Nikolai Schlichting Nielsen — Bacheloroppgave, juni 2025
Mål
Undersøke atferdsmessig respons og tilpasning hos grevling i menneskeforstyrrede miljøer.
Studieområde
To kontrasterende habitater i Danmark: den uforstyrrede øya Vorsø og et menneskepåvirket område i Jylland.
Metode
Distribuert viltkameraoppsett og automatisert klassifisering av fem atferdstyper (Næringssøk, Pelsstell, Bevegelse, Sosial, Årvåkenhet) for ~2 000 videoer med LabGym v2.5.
Resultater
Signifikante forskjeller i tidsbudsjetter mellom øy og fastland (Mann–Whitney U). Øy-individer viste mer kontinuerlig aktivitet og større variasjon i bevegelse; fastlandsindivider mer variabel sosial atferd og økt årvåkenhet.
Konklusjon
Grevlingens atferdsplastisitet er kontekstavhengig. Som økosystemingeniør bør bevaring av atferdsmangfold inngå i forvaltningsstrategier.
AtferdsstudieGrevlingAI-klassifiseringForskning
Flere case
Viltkameraer i praksis — fra forskning til infrastruktur
Se hvordan Platures viltkameraer og AI-basert artsgjenkjenning brukes i reelle prosjekter: faunapassasjer, biodiversitetsovervåking og vitenskapelig forskning.
Infrastruktur-caseVejdirektoratet (Danmarks vegdirektorat)
Kameraovervåking av faunapassasjer
Motorveger og motortrafikkveger fragmenterer landskapet og deler bestandene av ville pattedyr opp i stadig mindre enheter — en av de største truslene mot biodiversiteten i Danmark. Det danske vegdirektoratet bygger grønne korridorer på tvers av riksvegnettet: faunabruer, landskapsbruer og underganger som lar kronhjort, dåhjort, rådyr, rev og mårdyr krysse motorvegen trygt.
Viltkameraer dokumenterer hvilke arter som faktisk bruker hvilke passasjetyper, og hvor ofte. Sammen med AI-basert kartlegging av viltpåkjørsler gir det grunnlag for et defragmenteringsprogram, der framtidige faunapassasjer plasseres og dimensjoneres der de gjør størst forskjell for både dyrene og trafikksikkerheten.
FaunapassasjerRiksvegerViltkameraerTrafikksikkerhet